Harald Hårfagre - Kongen mellom myte og historie

von Angelika Zojer

1). Innledning 3

2.) Haralds oppgang - samlingen av Norge 4

2.1 Utgangssituasjonen 4
2.2 Begynnelsen 5
2.3 Ideen til å samle riket: 6
2.4 Den utslagsgivende seieren i Hafrsfjord 7
2.5 Administrasjon 10
2.6 Ekspedisjoner ut over landegrensene 12
2.7 Harald, kvinnene og barn 12
2.8 Riket var ikke av varighet 14

3.) Konklusjon 15

4.) Litteraturfortegnelse 16

1). Innledning

Det finnes flere verker som forteller om Harald Hårfagre: Ágrip, Fagrskinna, Haralds Þáttr hárfagra, Flateyarbóken, forskjellige sagaer, hovedsakelig Eigils saga Skalla-Grimssonar, men det finnes latinske tekster også: Historia Norvegiae og Historia de antiquitate regum Norwagiensium av Theodoricus monachus (for enkelthetens skyld kalles verken Theodoricus).
Skalden Þhorbjörn hornklofi eller Torbjørn Hornklove, som han heter på norsk, diktet to kvad: Haraldskvæði og Glymdrápa.
Den mest omfattende kilden er Snorre Sturlassons Haralds saga hárfagra, som er en del av Heimskringla.
Harald Hårfagre er en kong mellom myte og historie. For å finne ut hvem den historiske personen var, må man forlike kildene og utelukke umuligheter. Hans tid er ikke en periode med lite kilder, men problemen ligger i kildenes manglende troverdighet som historiske kilder. Det er sannsynlig at sagalitteraturen, i første rekke Torbjørns dikt, ble påvirket av kongen. Naturligvis betyr ikke det at alt er oppfunnet, men forsøket å fremstille herskeren i et bedre lys er nærliggende, og i løpet av århundrene ble handlingen forandret.
Både Historia Norvegiae, Theodoricus og Heimskringla er skrevet senere, på høymiddelalderen. Forfatterens aspekten må legges merke til: de latinske skriftene ble forfattet av religiøse menn som skrev om hedninger. Snorre var dyktig til å konstruere en sammenhengende historie på grunnlag av brokker av sagn og kvad. Islandske overleveringen forteller mye om Haralds strenghet, men sagaene er skrevet under sterk påvirkning av de som måtte flytte.

Målet for denne avhandlingen er å behandle begge myter og historiske fakter, og å lyse opp sosiale og politiske bakgrunner.

2.) Haralds oppgang - samlingen av Norge

Myter om den første enekongen begynner allerede før fødselen.
I sagaen om Harald forteller Snorre at moren til Harald drømte at hun stod ute i hagen sin, da plutselig en torn satte seg fast i kjolen hennes. Snart begynte den å vokse, og til slut dekket røttene hele landet. Drømmen skulle vise at Ragnhilds sønn skulle bli den første som styrte over hele Norge. Treet var rød som blod ved foten, stammen var farger og grønn -det var et tegn på blomstring av hans riket, men øverst var treet hvit, noe som tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet at han ville få mange avkom, som ville spredd utover landet.
Riktignok viste seg det å være riktig, men vi skulle ikke stole på fortellingens historisk gyldighet. Naturligvis lyger Snorres ikke, men det er historikerens oppgave å finne ut hvorfor han skrev noe på en visst måten. Det var viktig å understreke Haralds rolle i Norges historie, en legitimasjon for hans herskap . Det viser også den sterke troen på skjebne, troen at Haralds overhøyhet var forutbestemt. Snorres rikssamling er en konstruksjon, men det var neppe uten grunn at Harald Hårfagre satte sterkere spor etter seg i den historiske overleveringen enn noen tidligere norsk erobrer. Hvem var han? Var det virkelig åpenlyst at han skulle herske over hele Norge eller var det bare lykke, tilfeldighet?

2.1 Utgangssituasjonen

På 800-tallet var landet delt i ca. 30 småriker, fylker som hadde hver sin høvding eller konge.
Ætten var den viktigste enheten i samfunnet, og høvdingen var både religiøs og militær leder. Begrepet ættesamfunn er brukt for å karakterisere dette samfunnsmønsteret. Befolkningsveksten skapte mer kontakt mellom bygdene og et økende behov for felles regler og lover. Et press på ressursene førte til indre og ytre landnåm.

[...]