Det finnes flere verker som forteller om Harald Hårfagre: Ágrip, Fagrskinna, Haralds Þáttr hárfagra, Flateyarbóken, forskjellige sagaer, hovedsakelig Eigils saga Skalla-Grimssonar, men det finnes latinske tekster også: Historia Norvegiae og Historia de antiquitate regum Norwagiensium av Theodoricus monachus (for enkelthetens skyld kalles verken Theodoricus).
Skalden Þhorbjörn hornklofi eller Torbjørn Hornklove, som han heter på norsk, diktet to kvad: Haraldskvæði og Glymdrápa.
Den mest omfattende kilden er Snorre Sturlassons Haralds saga hárfagra, som er en del av Heimskringla.
Harald Hårfagre er en kong mellom myte og historie. For å finne ut hvem den historiske personen var, må man forlike kildene og utelukke umuligheter. Hans tid er ikke en periode med lite kilder, men problemen ligger i kildenes manglende troverdighet som historiske kilder. Det er sannsynlig at sagalitteraturen, i første rekke Torbjørns dikt, ble påvirket av kongen. Naturligvis betyr ikke det at alt er oppfunnet, men forsøket å fremstille herskeren i et bedre lys er nærliggende, og i løpet av århundrene ble handlingen forandret.
Både Historia Norvegiae, Theodoricus og Heimskringla er skrevet senere, på høymiddelalderen. Forfatterens aspekten må legges merke til: de latinske skriftene ble forfattet av religiøse menn som skrev om hedninger. Snorre var dyktig til å konstruere en sammenhengende historie på grunnlag av brokker av sagn og kvad. Islandske overleveringen forteller mye om Haralds strenghet, men sagaene er skrevet under sterk påvirkning av de som måtte flytte.
Målet for denne avhandlingen er å behandle begge myter og historiske fakter, og å lyse opp sosiale og politiske bakgrunner.
[...]
Innholdsfortegnelse
1). Innledning
2.) Haralds oppgang – samlingen av Norge
2.1 Utgangssituasjonen
2.2 Begynnelsen
2.3 Ideen til å samle riket:
2.4 Den utslagsgivende seieren i Hafrsfjord
2.5 Administrasjon
2.6 Ekspedisjoner ut over landegrensene
2.7 Harald, kvinnene og barn
2.8 Riket var ikke av varighet
3.) Konklusjon
4.) Litteraturfortegnelse
Målsetning og tematiske områder
Denne oppgaven tar sikte på å undersøke skikkelsen Harald Hårfagre i skjæringspunktet mellom mytiske sagafortellinger og historisk dokumenterbare fakta. Formålet er å belyse de sosiale og politiske prosessene som lå til grunn for rikssamlingen i Norge, samt å kritisk vurdere kildematerialets troverdighet.
- Historisk kildekritikk av sagaene og latinske tekster.
- De sosio-politiske rammene i Norge på 800-tallet.
- Harald Hårfagres strategier for maktutvidelse og rikssamling.
- Betydningen av administrative systemer som veitsle-ordningen.
- Arven etter Harald Hårfagre og rikets stabilitet.
Utdrag fra boken
2.4 Den utslagsgivende seieren i Hafrsfjord
Mot slutten av Haralds erobringstid var bare Hordafylket, Rygjafylket (Rogalanð), Egdafylket (Agðir) og Telemark(Þelamørk) igjen. Han viste at der ventet det han stor motstand. For ingen steder i landet var det så mye rikdom og makt som der. Kong Harald forberedte seg på hvordan han skulle ta disse områdene i flere år, og da han syntes han var sterk nok – seilte han sørover fra Sognefjorden. Der hadde det samlet seg en stor hær av horder, ryger, egder, samt telebønder, og begge hærstyrkene tørnet sammen i Hafrsfjord. Etter den islandske beretningen måtte slaget tidfeste til 872, men det er nok tryggere å plassere det nærmere opp under år 900. Alliansen mellom Harald, Ladejarlen og Mørejarlen ble for sterkt for småkongene på Vestlandet.
Etter dette slaget fikk kong Harald ingen motstand i Norge, da var alle de verste fiendene hans falt. Seieren ga ham herredømme over Rogaland, kanskje også Agder. Men på Vestlandet var det mange storbønder som ikke ville finne seg i styringen til kong Harald. De seilte til Island for å ta land der. Det var også flere som reiste til de skotske øyene, hvor mange hadde venner og familie. Derfra holdt de ufred med kong Harald, og herjet i rike hans. Før kong Haralds død var tallet på emigranter til Island oppe i ca 25 000 mennesker – mest fra Vestlandet – noe som var et stort tap for Norge.
Oppsummering av kapitlene
1). Innledning: Presenterer de ulike kildene som forteller om Harald Hårfagre, inkludert sagaer og latinske tekster, og diskuterer utfordringene med deres troverdighet.
2.) Haralds oppgang – samlingen av Norge: Analyserer de historiske forutsetningene, Haralds vei til makten, og de ulike metodene han benyttet for å forene de norske smårikene.
3.) Konklusjon: Oppsummerer at bildet av Harald som en enhetlig rikssamler delvis er en myte, og vektlegger at rikssamlingen var en langvarig sosial prosess fremfor kun en militær erobring.
4.) Litteraturfortegnelse: En liste over benyttede verk, historiske studier og nettressurser som danner grunnlaget for analysen.
Nøkkelord
Harald Hårfagre, rikssamling, Snorre Sturlasson, sagalitteratur, Hafrsfjord, vikingtid, kildekritikk, kongemakt, ættesamfunn, veitsle, administrasjon, politisk historie, Norge, småkonger, Håkon Grjotgardsson.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler denne oppgaven om?
Oppgaven utforsker livet og styret til Harald Hårfagre for å skille den historiske personen fra de mytiske fremstillingene i norrøn sagalitteratur.
Hva er de sentrale temaene?
De sentrale temaene inkluderer rikssamlingsprosessen, kildekritisk evaluering av sagaer, endringer i samfunnsstrukturer fra ættesamfunn til stat, og kongens administrative virkemidler.
Hva er det primære målet med oppgaven?
Målet er å behandle både myter og historiske fakta for å kaste lys over de sosiale og politiske bakgrunnene for dannelsen av det norske riket.
Hvilken vitenskapelig metode brukes?
Forfatteren benytter historisk-kildekritisk metode, der ulike primærkilder (sagaer, kvad) og sekundærlitteratur sammenlignes for å vurdere historisk sannsynlighet.
Hva blir behandlet i hoveddelen?
Hoveddelen går gjennom Haralds oppvekst, hans allianser, de avgjørende slagene som Hafrsfjord, etableringen av administrative systemer og de utfordringene han møtte i styret av riket.
Hvilke nøkkelord kjennetegner oppgaven?
Viktige nøkkelord er rikssamling, kildekritikk, kongemakt, vikingtid og Harald Hårfagre.
Hvorfor var Hafrsfjord så viktig?
Slaget ved Hafrsfjord fungerte som et vendepunkt som ga Harald herredømme over viktige områder på Sørvestlandet og i praksis eliminerte den største militære motstanden mot hans samling av Norge.
Var riket til Harald Hårfagre stabilt etter hans død?
Nei, riket var i stor grad avhengig av Haralds personlige makt og autoritet. Etter hans død ble landet på nytt delt mellom sønnene, noe som viser at et fast administrativt apparat for hele riket manglet.
- Quote paper
- Angelika Zojer (Author), 2001, Harald Hårfagre - Kongen mellom myte og historie, Munich, GRIN Verlag, https://www.grin.com/document/7446
