Odd Nerdrum, en omdiskutert kunstner

Innhold

1. Innledning

2. Biografi: Odd Nerdrum

3. Odd Nerdrums gammelmesterlige idealer
3.1 Hvorfor de gamle mestre?
3.2 Eksempler
a) Mordet på Andreas Baader (1977/78)
b) Hermafroditt (1965 – 1981)
c) Flyktninger på havet (1979/80, se figur 7)

4. Debatten om kunsten til Odd Nerdrum

5. Avslutning

6. Billedliste

7. Kilder

1. Innledning

Odd Nerdrum er kanskje en av de mest kjente kunstnerne i dag. Verkene hans blir utstilt i hele verden; man finner dem eksempelvis i Washington, New York eller Oslo. Likevel er Nerdrum en svært omdiskutert kunstner. På den ene side kaller kritikere maleriene hans «kitsch», og på den annen side kjøpes bildene hans for 300.000 US-$ på kunstmarkedet.^[1]

Den første delen av oppgaven min handler om Nerdrums gammelmesterlige idealer fordi han avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet for å utdanne seg selv i den klassiske måten i forlengelsen av gamle mestre som Caravaggio eller Rembrandt. Jeg skal nevne forbildene hans, gi noen eksempler på bilder og grunngi hvorfor Nerdrum har valgt de gamle mestre som idealer. Først vil jeg fortelle kort om Odd Nerdrums biografi.

Nerdrum er mest kjent for sine provoserende malerier. Eksempler på det er Mordet på Andreas Baader (1977/78), der han framstiller den tyske terroristen Baader som et offer, eller Selvportrett i gylden kjortel (1998), der han avbilder seg selv med erigert penis, og diverse andre bilder som viser mennesker med amputerte kroppsdeler, eller mens de tisser og så videre.

Nerdrum maler ikke bare bilder som minner om maleriene til gamle mestre, han maler også bilder som provoserer. Denne kombinasjonen av den gamle stilen og det provoserende innholdet i bildene hans har flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge. Og derfor skal jeg gi et overblikk over denne debatten, over hva medier mener og han selv mener om arbeidet sitt.

2. Biografi: Odd Nerdrum

Odd Nerdrum hadde alltid båret med seg en sterk følelse av at det var noe som ikke stemte i relasjonen til faren han vokste opp med. Faren hans, Johan Nerdrum, var jurist og direktør. Johan Nerdrum døde i 1991, og Odd Nerdrum var uønsket i begravelsen.^[2]

Sommeren etter fortalte Odd Nerdrums elev, som het Stig Ristesund, om en eldre arkitekt, David Sandved, han hadde lagt merke til. Ristesund sa at han bemerket en likhet med Odd Nerdrum; «samme blikk, samme fakter og de samme litt nervøse trekningene».^[3]

Litt etter fant Odd Nerdrum ut at denne arkitekten, David Sandved, var hans biologiske far. Nerdrum malte i det samme år, 1993, En far finner sin sønn, men Nerdrum gjengav ikke de faktiske omstendigheter, han plasserte seg selv i den passive rollen. I denne versjonen er det sønnen som blir funnet sovende av faren sin.^[4]

Den norske kunstneren Odd Olaf Nerdrum ble født den 8. april 1944 i Hälsingborg i Sør-Sverige som sønn av Lillemor Nerdrum og Johan Nerdrum.

Fra 1962 studerte Odd Nerdrum på kunstakademiet i Oslo og etterpå sammen med Joseph Beuys i New York og Düsseldorf. Han hadde sin første utstilling i Norge i 1967; da var Nerdrum 23 år gammel. Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte han, sammen med andre, en serie utstillinger under tittelen Romantikk og realisme. I desember 2003 flyttet han til Island, men bor nå på Rødvik Gård i Stavern.^[5] I 2003 debuterte Odd Nerdrum som dramatiker med sitt spill Immanuel Kants siste dager.

3. Odd Nerdrums gammelmesterlige idealer

I motsetning til majoriteten av norske malere som fulgte forskjellige varianter av den internasjonale modernismen, utviklet Odd Nerdrum bilder som var annerledes.

Mot utgangen av 1950-årene var det den nonfigurative modernismen som etablerte seg som en ledende kraft i den norske kunsten. Det norske på 1960-tallet var bestemt av modernistiske retninger i motsetning til det non-figurative, retninger som op-kunst, pop-kunst, foto-realisme og happening.^[6]

Nerdrums maleri og hans ulike redegjørelser for kunstsynet sitt overrasket og provoserte på denne tiden og i dag. I stedet for å følge avantgarden inn i fremtiden, orienterte han seg mot kunsthistorien og en tapt tradisjon.^[7] De gamle mestre ble de maleriske idealene til Odd Nerdrum. Hans radikalitet kommer særlig til uttrykk i hans dristige bruk av disse gamle kunstnerne som Caravaggio eller Rembrandt.

Odd Nerdrum kunne neppe ha valgt en vanskeligere vei, for denne typen kunst fantes det ingen levende tradisjon, og ikke noe sted hvor den kunne læres. Så kom det snart til et brudd med Nerdrums første professor på akademiet i Oslo, Åge Storstein, som ikke kunne forstå hvorfor han måtte gripe tilbake til Rembrandt for å lære å male.^[8]

[...]

^[1] http://de.wikipedia.org/wiki/Odd_Nerdrum

^[2] Pettersson, S. 17

^[3] Pettersson, S. 17

^[4] Pettersson, S. 17

^[5] http://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Nerdrum

^[6] Ebbestad Hansen, S. 9 f.

^[7] Ebbestad Hansen, S. 11

^[8] Pettersson, S. 23